Kveitetur 3.3.2012

Værmeldingane viste at det skulle bli fra 2meters havbåre til over 3meter ut på dagen, dermed vagte vi og starte tidlig.
Vi hadde oppmøte nedi havnen kl 06 og nedi havnen var det eit par 2cm tjukk is.
Etter og ha fått fyrt opp i byssen og fått utstyret ombord fikk vi brøyta oss utover i havnen, og møtt av krapp austabåre idet vi forlet havnen (noko som ikkje verken yr eller stom hadde meldt).

Erfaringsmessig så er austingen hardast lengst inn med land og til lengre ut i havet ein kjem til mindre merker ain av den vinden.
Det var flo sjø kl 07 og fjøre sjø kl 13.

Omtrent utkomen og gjengen gjer sej klar for fiske:

Ikkje lenge etter vi hadde komt utpå fikk vi 3 kjappe småkveiter på ein liten flekk, fin matfisk og perfekt til heilsteiking hørte ej fra "kokken" i bakgrunnen.


Så forflyttet vi oss derifrå for og prøve ut nokre nye og gamle plasser, men her spilte straum og vind  godt pålag så det var vansklig og halde bunnkontakten med jiggen.

Vi valgte derfor og gå tilbake til der vi kom ifra sidan der var lettere fiskeforhold.

Ikkje så lenge etter får eg på ei kveite, den gjer ein god fight og etter litt er den ombord i båten.
Vekten på kveita viste 8kg.

Etter nokre drift, ide vi skulle flytte plass sveiva vi opp for og flytte, djupna var kun knappe 20meter, og det var fare for og sette fast.
Eg hadde kjent nokre pirk på jiggen tidligere utan og tenke noko meir over det.
Plutselig idet jiggen min bryter havoverflaten på veg opp, ser ej at ein større kveite er hakk i hel etter jiggen.
På rein impuls senker ej stangtuppen slik at jiggen kommer maks 50cm under vatn, for så rykker til idet kveiter svømmer over jiggen.
Kveita er da i overflaten og måttet vore borti flapsen på båten min. så nære var kveita.

Flaksen var på min side og jiggen sitter nå rykt fast langt bak på kveita.
Før ej fikk tenkt over kva ej hadde gjort, står stangen i heilspenn mens talica snella hyler på utrus.
Ut frå det ej såg av den i overflaten anslår ej den til og vere ei 15kg kveite.
Men det viker ikkje slik, kveiten viser rå styrke med kanskje 30-40meters lange utras på omtrent max påstilt bremse på snellen.
Det kan virke som om der er ingenting og hente, får ej inn nokre meter går det ut igjen minst like mange kort tid etter.
Eg forstår at dette blir ein hard kamp ettersom jiggen  sitter i feil ende på kveita.
Med ein slik krøking så har ein null styring på kveita, og kan samalignast med ein dødsskremt travhest med vågn utan at rytteren har selene til og styre hesten.

Her står ej med hjarte i halsen, mjølkesyre i armane og er fullpumpa med adrealin etter den meget spesielle hendelsen, tankane går om er det mulig og få opp denne kveita?... må seie ej blei litt redd av dei kreftene kveita viste.

Med maks påstilt bremse får ej inn etter kvart meir og mer snøre, og no blir utrasa kortere og det det følast ut som om ej tauer inn eit livlig drivanker.

Det bygger sej opp meir og meir snøre igjen på Talica`n og etter litt hører ej Rune roper: der kjøm ho! etterfult med flir humring: ho kjøm med kvitsida opp.
Rune tar kleppen og etter litt får vi brøte den ombord i båten.
Ej får da bekreftet det ej trudde at denne var nok litt større en tidligere antatt.

Utkjørt var både ej og kveita, har aldri oppevd ei så utkjørt kveite ombord i båten.... den berre låg der...heit utkjørt.
Eit så adrealinkikk kan ej ikkje huske og ha opplevd på lenge, hendene berre rister av sjelving og gledesrusen er stor for å endelig ha fått ombord kveita.

her ser ein jiggen som er krøkt i kveita:

Etter litt om men får ej samla haudet så pass at ej får kjørt opp igjen båten til eit nytt drift, og mens dei andre 2 slepte ut snøret fikk ej vegd og bløgget kveiten.
Vekten stoppet på ca 21kg, noko som er ny pers for min del, men er 6kg under persen ombord i båten.

Christian får tatt eit trofe bilde av meg og kveita:

Vi bestemmer oss for og prøve nokre nye spennende plasser.
Der får vi nokre større torsker, og på eit av driftene nært djupkanten får Christian napp.
Slik ender det:

Denne kveita er på ca 7kg og ga ein fin fight.
Spennende og å få kveite på nye plasser.

Etter kvart som det nærmar sej sjøastans (fjøre sjø) går vi videre for og prøve nokre gamle plasser som vi ikkje har prøvd på ei stund.
Ein av desse plassane hadde nokon vore og sett kveiteline, så vi tusla oss videre og testet ut ein ny plass.
Kveite "mondet" var nok over, og vi kjente ikkje noko meir etter det, glad og fornøgd med dagens fangst valgte vi og sette kursen heimover.

Ein tur innom Fjørtofta for stell av fisk og klargjere båten for Austavinden som vi måtte stampe oss igjennom på veg heim.

Dagens fangst: